Här kommer en liten helgonberättelse om St. Sunniva som min kära norska forskarkollega arkeologen Nanna Løkka publicerade på sin facebooksida idag:
Sunniva - en båtflyktning for 1000 år siden. I anledning dagen tenker jeg på Norges eneste kvinnelige helgen, den irske prinsessen Sunniva, som satte ut på åpent hav og heller lot seg føre med havstrømmene enn å gifte seg med sin hedenske beiler. Hun strandet på Selja på Vestlandet på slutten av 900-tallet og endte sine dager i en hule der - en from kristen omgitt av hedninger og vikinger. Helgenstatus fikk hun siden det lyste over hulen der hun og reisefølget døde, fordi hun så like vakker ut som død og fordi levningene duftet søtt og godt. Hvor levningene befinner seg i dag, vet ingen. Relikvieskrinet forsvinner ut av historien med reformasjonen og avviklingen Munkeliv kloster i Bergen. Navnet Sunniva betyr en solgave og huler er en kjent religiøs metafor for livmor, fruktbarhet og fødsel - navnet og huleelementet i legenden kan være en metafor for Sunnivas rolle i kristningen av området.
Inga kommentarer:
Skicka en kommentar